Morgendag slår meg på.
Med tomme ord som en blodrød tråd.
Tåkeprat - Sleng deg på.
Grip en sjanse.
La deg føres bort
fra der kor ingen ler.
Der alle folde hender, men ingen ber.
Der endelig sannhet bleikne.
Som ein drøm.
Skjerp kver sans, revurder kver følelse:
Et hardt grep om armen - Det du trodde va ei leiande hånd.
Så skjerp alle sanser.
La oss vise skeive blikk mot kjent anstendighet.
Dratt vekk fra alle normer som omgir meg.
Skjerp alle sanser.
Hørre du lyden av en glemt kampånd?
Kan du tørker tårer fra mitt kinn med ditt?
Ynkelighet - det omgir meg.
Du gårkje fri fra taket ved å vri for alltid.
Men det fins ennå håp.
